Gør som tusindvis af andre bogelskere
Tilmeld dig nyhedsbrevet og få gode tilbud og inspiration til din næste læsning.
Ved tilmelding accepterer du vores persondatapolitik.Du kan altid afmelde dig igen.
Rat Catcher was the name given to the Norwegian resistance fighters who carried out the dirtiest jobs during the second world war. They exterminated or, liquidated, informers, torturers and other Norwegians who worked for the Germans.The post-war period of war history is fascinating yet has been mostly concealed. In this short novel written in 1948 by my stepfather Max Manus, a well-known resistance fighter, it tells a story of the Rat Catchers. At the centre is Max's alter ego Freddy and a group of veterans. They try to find love and their place in society but drown out the bad memories from the days of war in different ways. We actually know quite a lot about my stepfather Max Manus - as early as 1945 he published Det vil helst gå godt, followed by Det blir alvor in 1946, and in 1995 Mitt liv (My Life) was published. In addition, the book Tikken, which is about my mother, was published in 2009.Max's war books were a success. He himself claimed that only the Bible sold more in the post-war years!People were keen to know what kind of life the boys really lived during the war. In 2008 the film Max Manus became a blockbuster and the most watched movie in Norway. It was directed by Joachim and Espen Sandberg (Pirates of Caribbean, Maleficent: Mistress of Evil, Kon-Tiki, Bandidas).It shows authentically, as my mother confirmed, what the atmosphere was like during the war, and what role Max had played.The story told in The Rat Catcher (Rottejegeren in Norwegian) is from the years immediately after the war, and we assume that Max wrote it in 1948. After all he felt he had proven to himself and the world that he could write.His joint company Clausen & Manus did not demand too much from him so in 1953 he started his own company, Max Manus Kontormaskiner (supplier of office machines).
I denne boken ønsker forfatteren George Manus å gi leseren et innblikk i hvordan han som stesønn av Max Manus oppfattet sine yngre dager på Landøya i Asker i tiden fra han kom dit i 1946 , sju år gammel, til han flyttet hjemmefra som 21 åring.Her har han samlet historier fra sin samling av refleksjoner, som alle, i en eller annen form har relasjon til Landøya og derved hans stefar Max. De fleste har han skrevet de siste årene, mens noen har sett dagens lys i hans tidligere bøker.Ettersom mange av historiene ligger rundt 65 til 75 år tilbake i tid, minner han leserne om noen visdomsord fra forfatteren Gabriel Garcia Marques."Det som betyr noe i livet er ikke hva som skjedde, men det du husker og hvordan du husker det". For å gi et autentisk tidsbilde, sett med Max Manus sine øyne, har han tatt med tre kapitler fra sin stefars krigsbok "Det blir alvor", som første gang ble utgitt i 1946, og som blant annet omhandler Oslogjengens omgang med selvlagde torpedoer. Boken inneholder også en del bilder som Max selv tok den gang.
Tilmeld dig nyhedsbrevet og få gode tilbud og inspiration til din næste læsning.
Ved tilmelding accepterer du vores persondatapolitik.