Gør som tusindvis af andre bogelskere
Tilmeld dig nyhedsbrevet og få gode tilbud og inspiration til din næste læsning.
Ved tilmelding accepterer du vores persondatapolitik.Du kan altid afmelde dig igen.
This is a reproduction of a book published before 1923. This book may have occasional imperfections such as missing or blurred pages, poor pictures, errant marks, etc. that were either part of the original artifact, or were introduced by the scanning process. We believe this work is culturally important, and despite the imperfections, have elected to bring it back into print as part of our continuing commitment to the preservation of printed works worldwide. We appreciate your understanding of the imperfections in the preservation process, and hope you enjoy this valuable book. ++++ The below data was compiled from various identification fields in the bibliographic record of this title. This data is provided as an additional tool in helping to ensure edition identification: ++++ Samlede Verker, Volumes 8-9; Samlede Verker; Amalie Skram Amalie Skram Gyldendal norsk forlag, 1907
This is a reproduction of a book published before 1923. This book may have occasional imperfections such as missing or blurred pages, poor pictures, errant marks, etc. that were either part of the original artifact, or were introduced by the scanning process. We believe this work is culturally important, and despite the imperfections, have elected to bring it back into print as part of our continuing commitment to the preservation of printed works worldwide. We appreciate your understanding of the imperfections in the preservation process, and hope you enjoy this valuable book.
"Udvalgte Fortællinger" utkom i 1909 og er en samling med Amalie Skrams mest kjente noveller for både voksne og barn, skrevet i tiden mellom 1883 og 1899. Boken inneholder "Bøn og Anfægtelse", "Knut Tandberg", "Madam Højers Lejefolk", "Karens Jul", "In Asiam profectus est", "Sommer": "Sommer", "Memento mori", "Glæde", "Post festum", "Det røde Gardin", "En Rose", "Børnefortællinger": "I det asowske Hav", "Det blaa Atlaskes Baand og den røde Dukke Silke", "Første Aften", "Anden Aften", "Tredie Aften", "Paa Hondurasfloden", "Majkaland".
Forraadt is a novel written by Norwegian author Amalie Skram and was published in 1892. The book is set in the late 19th century and follows the story of a woman named Elisabeth who is forced into a loveless marriage with a wealthy man named Johan. Elisabeth is deeply unhappy in her marriage and finds solace in the arms of another man, a young artist named Otto. However, when Johan discovers their affair, he seeks revenge and sets out to destroy both Elisabeth and Otto.The novel explores themes of love, betrayal, and the consequences of societal expectations placed on women during this time period. Skram's writing is known for its realism and social commentary, and Forraadt is no exception. The book is a powerful critique of the patriarchal society of the time and the ways in which women were oppressed and forced into unhappy marriages.Forraadt is considered one of Skram's most important works and is often studied in Norwegian literature courses. Its themes and messages are still relevant today, making it a timeless classic of Norwegian literature.This scarce antiquarian book is a facsimile reprint of the old original and may contain some imperfections such as library marks and notations. Because we believe this work is culturally important, we have made it available as part of our commitment for protecting, preserving, and promoting the world's literature in affordable, high quality, modern editions, that are true to their original work.
Det er Amalie Skrams ophold på Sankt Hans Hospital, der danner baggrund for romanen På Sct. Jørgen.I beskrivelsen af den bevidsthedsgørelse opholdet bliver for hovedpersonen, Else Kant, giver forfatteren dels en analyse af det, der sker, men anviser også indirekte nogle handlemuligheder. Systemet frister i første omgang Else Kant til at give sig hen i sin lidelse, blive en ”rigtig” patient, men samtidig opdager hun den værdi og støtte, der ligger i solidariteten med de andre kvinder, både ”de gale” og sygeplejerskerne.På Sct. Jørgen er anden del af Amalie Skrams selvbiografiske dobbeltroman om billedkunstneren Else Kant og er en klassiker i dansk litteratur. Den stiller med sin ubarmhjertige realisme de stadig aktuelle og foruroligende spørgsmål: Hvem er egentlig sindssyg, hvem kan definere det – og med hvilken ret?
Amalie Skram er kendt for sine romaner: Constance Ring (1885) om mandens overgreb på sin meget unge kone og tvilingerne Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (begge 1895) om Amalie Skrams indlæggelse på psykiatrisk hospital , så hun tilhører ikke absolut en marginaliseret gruppe, men hendes noveller i Sommer (1899) er ikke meget kendt i Danmark.Her tager hun springet: fra en forholdsvis nøgtern social-psykologisk realisme, drevet af indignation på henholdsvis kvinden og den syges vegne, overgår hun til noget, der mest af alt ligner den gotiske fortælling, som vi kender fra Edgar Allan Poe.Amalie Skram kalkulerer med gyset, at bringe læseren til at gyse. Chokeffekter er hidtil blevet betragtet som ikke-stuerene, men i Sommer klistres der på med slet skjulte henvis til sex og død. Som f.eks. i Det røde gardin, som den kvindelige hovedperson falder for og køber, selv om hun synes, det har en giftig farve, som minder hende om lugten af lig, og uden hun i øvrigt ved, hvad hun vil bruge det til.Kvinden dør allerede på side 2, pludselig og stille. Og så får gardinet anvendelse. Manden svøber hende i det, men en stor grønlig flue kryber rundt på hendes bryst under det. Vi er på side 4, jeg citerer slutningen: Men skjære en Flænge i Foret – han tog op sin Lommekniv, og bøjede sig over den døde. Der steg Liglugt op mellem Folderne paa det røde Gardin.Novellerne handler fremdeles om forholdet mellem mand og kvinde. Men qua den korte form er fronterne trukket skarpere op end i romanerne. Amalie Skrams liv er en skandale, hun er i 1899 på vej mod sin anden skilsmisse, og, kunne være, så må litteraturen følge med og blive skandaløs.
Amalie Skrams novelle ”In Asiam profectus est” fortæller om en ung bondesøns forsøg på at komme frem i livet. Vi møder Hagbart Jensen, da han er til eksamen i skriftlig latin og mærker sine forældres og den lokale sognepræsts forventninger og forhåbninger som både en byrde og et privilegium, der hviler på hans unge skuldre. Man siger, at det ofte er mønsterbryderne, der når længst. Vil det samme gøre sig gældende fra Hagbart?Amalie Skram (1846-1905) var en norsk forfatter og feminist. Hun skrev inden for genren naturalisme, og i sine talrige romaner forsvarede hun kvinders rettigheder og udforskede kvindens psyke og livsvilkår. Amalie Skram anses for at være den vigtigste kvindelige forfatter inden for Det moderne gennembrud.
"På Sct. Jørgen" er den direkte fortsettelsen av den selvbiografiske romanen Professor Hieronimus. I På St. Jørgen blir Else Kant motvillig overført til sinnsykehuset St. Jørgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvfølelse - og overlevelse - i opposisjon til det autoritære systemet som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasientene gir Else styrke og varme, men boka etterlater først og fremst intense bilder av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs.
Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind.Bøkene handler om folket på Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie.Leseren får følge den fattige familien som bor på Hellemyren gjennom alle de fire bøkene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for fleregenerasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen.I bøkene skildres også livet i Bergen og på Strilelandet, og ikke minst talemålet både i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsmål).Afkom, det fjerde og siste bindet i serien om Hellemyrsfolket, handler om barna til Sivert, Fie og Severin. Handlingen foregår i 1870-årene og tar opp kontrasten mellom familien Myre og den rike konsulfamilien Smith. Særlig sterkt får Siverts barn oppleve denne forskjellen, gjennom omgang med konsulfamilien. Severin tar livet av seg etter å ha blitt oppdaget da han stjeler fra sin beste venn, og Fie blir giftet bort til en mann hun hater. Men heller ikke familien Smith lever problemfrie liv. De mister nemlig den kjæreste datteren sin.
Hellemyrsfolket av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind.Bøkene handler om folket på Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie.Leseren får følge den fattige familien som bor på Hellemyren gjennom alle de fire bøkene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen.I bøkene skildres også livet i Bergen og på Strilelandet, og ikke minst talemålet både i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsmål).I S G Myhre følger leseren Sivert, som har kommet hjem igjen fra sjøen og arbeider som handelsbetjent. Men etter hvert mister han jobben hos kjøpmann Munthe fordi han har vært for nærgående med datteren. Han får da hjelp til å starte opp sin egen butikk, mot at han gifter seg med Petra Frimann. Sivert blir senere vitne til at bestefaren Sjur Gabriel dør. For å unngå et pinlig opptrinn med Oline/Småfylla, slår han henne, slik Sjur Gabriel pleide å gjøre. Dette ble et dødelig slag for bestemoren til Sivert, men det blir ikke oppdaget.
Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind.Bøkene handler om folket på Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie.Leseren får følge den fattige familien som bor på Hellemyren gjennom alle de fire bøkene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen.I bøkene skildres også livet i Bergen og på Strilelandet, og ikke minst talemålet både i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsmål).I To Venner følger leseren det eldste barnebarnet til Oline og Sjur Gabriel, Sivert. Handlingen i romanen foregår i begynnelsen av 1850-årene og tar opp Siverts skam over bestemoren Oline som nå går rundt i bergensgatene under navnet Småfylla. Det er en sjøroman, hvor mesteparten av handlingen foregår til sjøs, da Sivert drar ut med barken To Venner for å komme seg vekk fra den drikkfeldige Oline.
Hellemyrsfolket (1887-1898) av Amalie Skram er en romansyklus i fire bind.Bøkene handler om folket på Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie.Leseren får følge den fattige familien som bor på Hellemyren gjennom alle de fire bøkene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen.I bøkene skildres også livet i Bergen og på Strilelandet, og ikke minst talemålet både i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsmål).Den første av de fire bøkene, Sjur Gabriel (1887), skildrer livet til det fattige gårdbrukerparet Oline og Sjur Gabriel i 1820-årene på gården Hellemyren, rett nord for Bergen. Oline har et høyt alkoholforbruk og er ofte beruset, og familien sliter dag og natt. Da Oline må på sykehus og Sjur Gabriel må være hjemme og passe barna, utvikler han et spesielt forhold til yngstesønnen Vesle-Gabriel. Da denne sønnen dør etter en tids sykdom, begynner også Sjur Gabriel å drikke. Boken slutter med setningen Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren.
With high hopes, Captain Riber embarks with his young bride Aurora on a voyage to exotic destinations. But they are an ill-matched pair; her naive illusions are shattered by the realities of married life, whilst his hopes of domestic bliss are frustrated by his wife's unhappiness.
I starten af 1850‘erne stikker Sivert Myre til søs på skibet "To venner". Han ønsker at slippe væk fra Bergen, hvor hans bedsteforældre hærger gaderne i fuldskab og spreder skam over hele familien. Han opdigter en historie om sig selv og sin baggrund, som han forsøger at få sig selv såvel som folk omkring sig til at købe. Men hans forsøg på at skjule sin herkomst forpurres, da kokken på skibet finder ud af, hvem han i virkeligheden er barnebarn af."To venner" er anden del af Amalie Skrams romanserie "Hellemyrsfolket", som er blevet en klassiker inden for den litterære genre naturalisme.Amalie Skrams romanserie "Hellemyrsfolket" er en klassiker inden for naturalismen og giver et nådesløst realistisk billede af livet i og omkring Bergen i 1800-tallet og umuligheden i at slippe fra sin fortid.Amalie Skram (1846-1905) var en norsk forfatter og feminist. Hun skrev inden for genren naturalisme, og i sine talrige romaner forsvarede hun kvinders rettigheder og udforskede kvindens psyke og livsvilkår. Amalie Skram anses for at være den vigtigste kvindelige forfatter inden for Det moderne gennembrud.
På Hellemyren nord for Bergen bor Sjur Gabriel med sin kone Oline og deres fem børn. Der er ikke meget at leve af på den golde jord, og selvom Oline på mange måder er en god kone, så er hun forfærdeligt forfalden til druk, og dette straffer Sjur Gabriel hende for med tæsk. Da et sjette barn, Vesle-Gabriel, kommer til verden, er han tydeligvis svækket, måske på grund af Olines druk. Da Sjur Gabriel en nat må redde sønnen fra at dø, får han noget nyt at leve for i sit ellers trøsteløse liv."Sjur Gabriel" er første del af Amalie Skrams romanserie "Hellemyrsfolket", som er blevet en klassiker inden for den litterære genre naturalisme.Amalie Skrams romanserie "Hellemyrsfolket" er en klassiker inden for naturalismen og giver et nådesløst realistisk billede af livet i og omkring Bergen i 1800-tallet og umuligheden i at slippe fra sin fortid.Amalie Skram (1846-1905) var en norsk forfatter og feminist. Hun skrev inden for genren naturalisme, og i sine talrige romaner forsvarede hun kvinders rettigheder og udforskede kvindens psyke og livsvilkår. Amalie Skram anses for at være den vigtigste kvindelige forfatter inden for Det moderne gennembrud.
Den unge bondedreng Sivert stikker til søs med barken "To venner". Det bliver en begivenhedsrig rejse. Amalie Skram kan sit kram - hun kender livet ombord på oceangående skibe.
I de tre noveller "Bøn og anfægtelse", "Knut Tandberg" og "Fru Inés" viser Amalie Skram at hun mestrer beskrivelsen af de store og voldsomme bevægelser i livet. Novellerne handler om utroskab, depression og det store eventyrlige udland, de viser livet i sine mest genstridige faser. Kærligheden, galskaben og livslysten raser og novellerne brænder sig ind i hukommelsen.Amalie Skram (1846-1905) var en norsk forfatter og feminist. Hun skrev inden for genren naturalisme, og i sine talrige romaner forsvarede hun kvinders rettigheder og udforskede kvindens psyke og livsvilkår. Amalie Skram anses for at være den vigtigste kvindelige forfatter inden for Det moderne gennembrud.
"Afkom" er fjerde og sidste del af Amalie Skrams fortælling om slægten fra Hellemyr, der fra starten er præget af en fattigdom og alkoholisme, der bliver til skam for de af deres børn, som formår at hæve sig over slægtens forfaldenhed til druk. Bogen følger Severin og hans søster Fie, børn af Sivert, som vi mødte i "To Venner" og "S.G. Myre". Severin og Fie er vidt forskellige af sind, men begges liv domineres af deres ufatteligt ukærlige mor, Petra, som giftede sig under sin stand med deres far, Sivert, der hele sit liv forsøgte at bryde med sin skamfulde slægt.Bogen er skrevet i og med samtidens sprog og retskrivning.Amalie Skram (1846-1905) var en norsk forfatter og feminist. Hun skrev inden for genren naturalisme, og i sine talrige romaner forsvarede hun kvinders rettigheder og udforskede kvindens psyke og livsvilkår. Amalie Skram anses for at være den vigtigste kvindelige forfatter inden for Det moderne gennembrud.Amalie Skrams romanserie "Hellemyrsfolket" er en klassiker inden for naturalismen og giver et nådesløst realistisk billede af livet i og omkring Bergen i 1800-tallet og umuligheden i at slippe fra sin fortid.
Tilmeld dig nyhedsbrevet og få gode tilbud og inspiration til din næste læsning.
Ved tilmelding accepterer du vores persondatapolitik.